I kongeørnens rike

Foto og tekst: Frode Håland Kongeørn. Foto: Frode Håland I likhet med mange andre har jeg så lenge jeg kan huske hatt interesse for natur og dyreliv. Spesielt har interessen for rovdyr og rovfugler vært stor. Det er noe mystisk og samtidig mektig ved disse skapningene. At jeg skulle få muligheten til å få oppleve disse rovfuglene på nært hold var vel egentlig en ganske så fjern tanke i utgangspunktet. Snarere ikke- eksisterende. Vel og merke før jeg kom i kontakt med Arnt Ove Jøsang ved Stavanger Foto. Etter å ha blitt ”introdusert” for et par lokale hønsehauker på nært hold i 2008, var det gjort. Spenningen og opplevelsen av å få oppleve disse rovfuglene var nok til å bli ”hektet” på denne form for fotografering. Når jeg så fikk muligheten til å få oppleve Kongeørn på samme måte, var jeg ikke vanskelig å spørre. Kongeørn. Foto Frode Håland Planen var satt. 02.02.09 skulle det skje. Sammen med Asbjørn Vigane skulle jeg oppsøke kongeørnens rike et sted i Rogaland. Ryggsekken var pakket: sovepose, ekstra sett med klær, mat og drikke, fotoutstyr og lykt. Ja, du leste rett, lykt. Instruksjonen fra Arnt Ove var klar: opp til skjulet før det ble lyst og returen skulle skje i mørket den også. Dette for å ikke skremme rovfuglene. Vanligvis vil det for et utpreget B- menneske som meg være forholdsvis problematisk å stå opp tidlig etter en natt med få timer søvn. For en kan trygt si at jeg sov ytterst dårlig denne natten. Denne morgenen var dog et unntak. Vanvittig trøtt, men full av adrenalin kom jeg meg ut av sengen. Tidlig! Etter en god kjøretur var vi fremme. Kaldt og mørkt var det, men det stanset ikke to svært motiverte amatørfotografer. Asbjørn hadde gått løypen ved en tidligere anledning, så han ledet an. En god gåtur og vi var endelig fremme ved skjulet som vi hadde fått låne av Stig Frode Olsen og Thor Jan Salte. ”Mat” ble plassert ut og fotoutstyret ble montert på plass i skjulet noen få meter unna, i god tid før lysets frembrudd. Etter at vi begge hadde fått skiftet til tørre klær og var kommet oss opp i hver vår sovepose, var vi klar. Rådet fra Arnt Ove var å vente med å fotografere til rovfuglen hadde begynt å spise. Vi ble enige om at dette var strategien å følge. Den hadde jo vist seg å fungere glimrende med hønsehauken. Spente satt vi og speidet ved hver vår lille åpning etter tegn på rovfugl. Tenk om vi skulle være så heldig at det skulle dukke opp kongeørn? Plutselig ble vi oppmerksom på en STOR rovfugl som satt på en stein ca. 50 meter ifra skjulet. Klokken var rundt kl 0900, og det var ikke optimale lysforhold enda. Klisjeen om at spenningen var til å ta og føle på passer godt i denne sammenheng. Vel vitende om hvordan vi burde forholde oss, måtte vi nøye oss med kun å se på rovfuglen. Fotoutstyret lot vi stå urørt. Tro meg, det var vanskelig å la være å ta bilder! Heldigvis ga tålmodigheten resultat. Kun noen få meter fra oss, ved det utlagte åtet, landet det en stor rovfugl. Etter å ha finlest den utmerkede boken til Stig Frode Olsen, ”Rovfugler og Ugler i Nord- Europa” forut for turen, var vi ikke i tvil. Det var en kongeørn som satt foran oss! Pulsen steg enda et hakk og pekefingeren begynte å lengte etter utløseren. Var kongeørnen trygg nok, eller ville den fly avgårde uten å spise?! Vi MÅTTE vente..... Joda, kongeørnen begynte å spise og vi ble fort enige om at fotoforbudet nå var opphevet. Først forsiktig med noen få enkeltbilder, deretter var det fritt frem. Rovfuglen reagerte ikke på lyden fra kamerahusene våre. Første rovfuglen var tydeligvis klar over at det var konkurrenter i luften. Den brettet etterhvert vingene over åtet i et forsøk på å skjule det. En fasinerende opptreden. At kongeørnen er en forsiktig rovfugl er det ingen tvil om. Den så seg rundt nærmest etter hvert eneste inntak av mat. Kongeørn 2. Foto Frode Håland Denne dagen hadde vi kongeørn nede på åtet ved fem anledninger. Lysforholdene ble bare bedre og bedre utover dagen. Det kunne ikke blitt bedre. Jeg husker ikke nøyaktig antall bilder som ble tatt denne dagen, men som det ofte er med ”førstegangsreisende” ble det tatt en stor mengde bilder. Flere hundre pr. person. For de som lurer; ja, tiden gikk svært fort denne dagen. Kongeørn 3. Foto Frode Håland Noen vil kanskje spørre seg hva som får to voksne mennesker til å stå grytidlig opp og sitte i et skjul fra tidlig morgen til sent ettermiddag, bare for å få sett/ta bilde av en rovfugl. Vel vitende om at en kan risikere at ingen rovfugl vil dukke opp. Vel, til det er det bare en ting å si: det må oppleves for å forstå det! Om det var verdt innsatsen? Ubetinget JA! Siden den gang har det blitt noen turer til på fjellet. Alltid utstyrt med digitalt speilrefleks og teleobjektiv. Majoriteten av bildene jeg har tatt er tatt med Nikon D700 og AF- S 300 2.8. Utstyr som jeg forøvrig er svært tilfreds med. Det er ikke bare størrelsen som gjør kongeørnen spesiell i mine øyne. Måten den seiler på vinden mellom fjelltoppene, majestetisk. Følelsen av at man er på besøk i kongeørnens rike slår en med en gang. Man blir ydmyk i en slik setting. For en fantastisk skapning! Kongeørn 4. Foto Frode Håland Hver gang jeg ser på bildene gjenopplever jeg øyeblikkene. Vel vitende om at det ikke finnes for mange av disse flotte fuglene og at det er ytterst viktig å vise hensyn. Jeg er takknemlig for å ha fått muligheten til å bli bedre ”kjent” med denne fantastiske skapningen. For andre likesinnede, sjekk ut nettsiden til fotografen Stig Frode Olsen: www.raptorphoto.com.