Fastfood i Flatanger

Tekst og foto: Asbjørn Vigane.

I begynnelsen av Juli dro fire karer fra Stavanger til Flatanger og Ole Martin Dahle for å fotografere havørn. Arnt Ove Jøssang fra Stavanger Foto, Roy Mangersnes som er Nikon – ambassadør, Svein
Bjørnar Skjæveland og undertegnende hadde alle pakket ned Nikonutstyret. På Værnes møtte vi femtemann, Vegard Berg, som er teknisk begavet fra Nikon Norge. Turen gikk videre med leiebil
et par timer inntil vi parkerte i Flatanger. I det vi gikk ut av bilen hang det en ørn på vinden like utenfor bebyggelsen og ønsket oss velkommen.

Med unntak av Roy var det første gang vi besøkte stedet, og etter å ha forsøkt oss på lokale ørner i Rogaland med brukbart hell, var vi nysgjerrige på om historiene vi hadde hørt om Flatanger var sanne. At Norge Rundt på NRK hadde brukt et helt program i Flatanger tidligere på året hadde også bidratt til store forventninger.

En skjønner fort at Ole Martin Dahle er rett mann på rett sted. Han gir mye av seg selv og gjør alt for at gjestene skal få en god opplevelse. Innkvarteringen var i et relativt nytt hus bygget med tanke på tilreisende fotografer. Veggene prydes av fotografier i mange varianter, og i oppholdsrommet er det en bokhylle full av bøker signert naturfotografer fra inn – og utland.

Etter å ha spist på det lokale spistestedet med det «lokale» navnet Zanzibar, var vi klare for første økt. Været var perfekt med litt vind. Vinden er alltid en faktor, og for mye vind er ikke av det gode når arbeidsplattformen er en båt som nødvendigvis vil gynge i takt med bølgene. Men vinden har betydning også for ørnene og deres adferd. Litt vind gir både fly og ørner bedre løft og manøvreringsmuligheter, og håpet var at ørnene ville være modige. Vi ønsket jo at de skulle komme nokså nær.

Allerede fra starten av begynte Ole Martin å fore måker med gammelt brød. Dette resulterte i en hel flokk som lå bak båten, et godt synlig signal om at her er det mat å få.

Mens en mange andre steder må basere seg på å oppsøke ørnene, var det omvendt i Flatanger. «Fastfoodbåten» gikk gjennom territoriene til forskjellige ørnepar, og ørnene oppsøkte båten når de ville ha mat. Og det ville de jo. Noen individer kom flere ganger i løpet av en økt, noen tok med seg kona, noen ville helst jage vekk andre ørner mens andre igjen foretok en «bypass» uten å stupe etter fisk. Ole Martin har navn på de forskjellige ørnene og vet en hel del om hvordan de forskjellige individene oppfører seg. Det er til stor hjelp å vite på forhånd at «denne kommer fort».

Virkelig heftig ble det da Ole Martin plasserte båten på grensen mellom tre territorierer, og det kom ørner fra alle kanter på en gang. Ved en anledning fulgte alle en ørn gjennom søkeren, og en annen kom og snappet fisken uten at noen i båten hadde sett den i det hele tatt. Ikke en gang flygeleder Ole Martin så den før etterpå.

Til sammen ble det 4 økter på sjøen, og veldig mange ørnestup. Å være så nær en så stor og majestetisk fugl blir en ikke lei av med det første. Noen ganger lot en kamera ligge og var tilskuere når ørnene slo klørne ned i fisken.

I tillegg til ørner ble det bilder av rådyr i sjøkanten og en økt med fotografering av måker i motlys mot mørk bakgrunn. En av kveldene fikk vi også uventet besøk utenfor huset. Klokken 23.30 oppdaget vi 3 revevalper på et jorde ved huset, og takket være at Arnt Ove hadde en grenseløs vilje til å ofre alt vi hadde av kjøttpålegg i kjøleskapet, så ble de tre valpene veldig nærgående.

I tillegg til svært gode muligheter for fotografering, så var innkvarteringen og ikke minst Ole Martin selv med på å gjøre totalopplevelsen veldig bra. Her var det godt å være.

Roy har lagt ut noen bilder på bloggen sin, http://roywildphoto.blogspot.com/

Tekst og foto: Asbjørn Vigane