Den lange fredagen

Orreleik Tekst og foto: Daniel Vigane, 12 år. På langfredagen stod jeg og pappa opp klokken 02:30, og ingen av oss hadde sovet noe særlig før det. Da vi møtte Arnt Ove, Martur Young og Bauni ved bilen, så hadde visst ikke de sovet så mye heller. Grunnen til det var nok at vi var litt spente. Vi skulle på orreleik, og det hadde ingen av oss sett før. På veien så vi to hjorter og en hare. Vi kjørte oss litt på villspor, men fant veien til slutt.Vi gikk en tur på stien og søkte dalens ro før vi var framme. Jeg og pappa satt i et telt, Martur Young og pappaen hans, Arnt Ove satt i et telt og Bauni tok plass i et tredje telt. Vi hadde akkurat rigget oss til da de første orrhanene kom. De laget mange kule lyder og så festlige ut med halen spredt ut. Vi hørte også ganske tydelig når de fløy fram og tilbake. Så begynte to av dem å slåss ca 4 meter fra skjulet, men det var alt for lite lys til å fotografere. Men lyset kom etter hvert, og jeg fikk mange gode bilder. Vi satt i et telt som var ment for en person så det var litt trangt. Men det gikk fint og vi byttet litt på plassene og kameraene så vi begge fikk med oss det som skjedde. Det ble litt slåssing senere på morgenen og det fikk vi begge bilder av. Fint vær var det også. På slutten fløy den siste orrhanen rett mot oss og opp på teltet vårt et liten stund og fly videre lenger vekk. Vi gikk ut av teltet etter det. De andre hadde visst sett andre ting enn oss fordi vi satt forskjellige steder. Når jeg kom hjem, sov jeg ikke før om kvelden så det ble den lengste langfredagen så langt i mitt liv. Jeg er 12 år og er veldig fornøyd med det jeg fikk oppleve. Det var artig. Takk til Kåre Gaarder for at vi fikk låne kamuflasjen.