Alt var lettere før

Tekst og foto: Svein Bjørnar Skjæveland

Alt var lettere før…

da kunne jeg ta med kamerasekken, rusle opp i Hubroland og sette meg i kamuflasjen. Jeg var klar på 10 min. Nå sleper jeg opp blybatterier, spenningsomformere og diverse kasser mot regn, og det tar over en time å bli klar. Til gjengjeld har døra åpnet seg til en ny verden av muligheter.

Av oppgraderingene fra D3S til D4 var det bl.a muligheten til bedre fjernbetjening og fokusering i lite lys som trigget min interesse. I over fem år har Arnt Ove og jeg fulgt et hubropar, og da er dette perfekte egenskaper for et kamera. D4 kan fjernstyres trådløst eller via kabel. Jeg valgte i første omgang å satse på nettverkskabel, da jeg må ha kontakt med kamera uten avbrudd 12 timer i strekk.

Under fotografering i vår kamuflasje står kamera ofte på utsiden 10 -12 meter fra skjulet i en hobbymodifisert plastkasse mot regn. Brennvidder kan være fra 16–50 mm. Selv sitter jeg i kamuflasjen med fjernkontroll. Ulempen var tidligere at jeg ikke kunne gå ut for å fikse eller gjøre endringer på kamera-innstillinger før utpå morgenkvisten etter at fuglen var fløyet. Jeg måtte derfor på forhånd gjette meg til en slags kombinasjon av blender, lukkertid og ISO som skulle fungere både i lys og mørke.

Etter at D4 var kommet i hus gikk turen til Clas Ohlson for å kjøpe lang nettverkskabel, og deretter innom Biltema for plukke opp plastikkrør som nettverkskabelen kunne trekkes gjennom. Siden kabelen ligger ute i terrenget, kunne jeg ikke risikere at mus satte fortennene i kabelen og spolerte drømmebildet.

Jeg fant fort ut at min laptop ikke har styrken i batterikapasitet, så før dette kunne fungere måtte jeg innom Biltema igjen og kjøpe blybatteri og så spenningsomformer på Clas Ohlson. Nå klarte laptop’en natta gjennom med glans.

I nettverksmodus står lysmåleren på D4 på hele tida. Med ca 100 bilders fotografering og minimalt bruk av Live View varer batteriet i 6,5 timer. Ved oppstart kl 22 om kvelden vil det si jeg gikk tom for strøm kl 04:30. Noen ganger kan det være nok, andre ganger kan hubroen finne på å besøke plassen ennå noen timer. Ingen vits i å gå før ekstranummeret er over. Etter noen netter med testing innså jeg at jeg trengte mer strøm. Løsning: Strømadapter til D4 erstatter batteriet. Problem: Ingen stikkontakt i bushen. Rett til Biltema igjen for å kjøpe nytt blybatteri, spenningsomformer fra Clas Ohlson og ny kasse for å beskytte dette mot regn. Nå hadde jeg strøm som et middels stort norsk kraftverk.

D4 i nettverksmodus med kabel kan styres på flere måter, enten via Nikons Camera Control Pro (eget software) eller via en nettlesermodul som ligger i kameraet. Jeg bruker Camera Control Pro. Her kan jeg nå de fleste innstillingene på kameraet jeg har behov for via laptop, også Live Wiev og videofunksjon. Da jeg ofte har flere blitser i sving er det også en fordel å kunne regulere styrken på disse. Blitskompensasjon kan justeres direkte på D4, men via Camera Control Pro er denne funskjonen «grået ut» fordi D4 ikke har innebygget blits. Det er likevel mulig å justere blitsstyrke i Camera Control Pro ved å velge en spesiell funksjon i menyen på D4 som bestemmer at ved endring av eksponeringskompensasjon skal både blits og vanlig eksponering justeres.

Hos hubroen fotograferer jeg i manuel modus. Da har jeg mulighetene til å påvirke resultatet i den retning jeg vil. Stort sett velger jeg å ha blitsene i standard i-TTL modus og starter på minus 3EV. I mørket er kunsten å dempe blitslyset nok, så ikke motiv, fjell og einerbusker skriker opplyst mot en mørk bakgrunn av sjø, holmer og skjær. Bildet kan jeg se på skjermen på lap top’en inne i kamuflasjen med en gang, og jeg kan vurdere om eksponeringen er slik jeg vil ha den. En fotograf sa en gang at det finnes ingen fasit på korrekt eksponering, den er bare korrekt i forhold til slik du selv ønsker å se resultatet. Ønsker jeg en lysere bakgrunn, kan jeg velge en lengre lukkertid for å slippe inn mer lys uten at eksponeringen av motivet endres. Motivet blir akkurat likt belyst av blitsen. Blitsblinket er så kort i forhold til lukkertiden en sommernatt at det spiller ingen rolle for eksponeringen av motivet om jeg velger 1/10s eller 1/20s. Ett eksponeringstrinn endring av lukkertid kan gjøre underverker med bakgrunnen. Det jeg oppnår er en fantastisk mulighet til å kunne balansere bakgrunnen bedre til motivet.

Mulighetene som D4 gir, åpnet nye dører og gjorde at det ble mange flotte netter med hubroen i sommer – flere enn normalt. Neste år vurderer jeg å leie en sherpa eller to som kan være med å bære batterier.

Tekst og foto: Svein Bjørnar Skjæveland