Stikkordarkiv: fugl

Den lange fredagen

Orreleik

Tekst og foto: Daniel Vigane, 12 år.

På langfredagen stod jeg og pappa opp klokken 02:30, og ingen av oss hadde sovet noe særlig før det. Da vi møtte Arnt Ove, Martur Young og Bauni ved bilen, så hadde visst ikke de sovet så mye heller. Grunnen til det var nok at vi var litt spente. Vi skulle på orreleik, og det hadde ingen av oss sett før.

På veien så vi to hjorter og en hare. Vi kjørte oss litt på villspor, men fant veien til slutt.Vi gikk en tur på stien og søkte dalens ro før vi var framme. Jeg og pappa satt i et telt, Martur Young og pappaen hans, Arnt Ove satt i et telt og Bauni tok plass i et tredje telt.

Vi hadde akkurat rigget oss til da de første orrhanene kom.
De laget mange kule lyder og så festlige ut med halen spredt ut. Vi hørte også ganske tydelig når de fløy fram og tilbake.
Så begynte to av dem å slåss ca 4 meter fra skjulet, men det var alt for lite lys til å fotografere. Men lyset kom etter hvert, og jeg fikk mange gode bilder.
Vi satt i et telt som var ment for en person så det var litt trangt. Men det gikk fint og vi byttet litt på plassene og kameraene så vi begge fikk med oss det som skjedde. Det ble litt slåssing senere på morgenen og det fikk vi begge bilder av. Fint vær var det også. På slutten fløy den siste orrhanen rett mot oss og opp på teltet vårt et liten stund og fly videre lenger vekk. Vi gikk ut av teltet etter det. De andre hadde visst sett andre ting enn oss fordi vi satt forskjellige steder. Når jeg kom hjem, sov jeg ikke før om kvelden så det ble den lengste langfredagen så langt i mitt liv.

Jeg er 12 år og er veldig fornøyd med det jeg fikk oppleve. Det var artig. Takk til Kåre Gaarder for at vi fikk låne kamuflasjen.

I kongeørnens rike

Foto og tekst: Frode Håland

Kongeørn. Foto: Frode Håland

I likhet med mange andre har jeg så lenge jeg kan huske hatt interesse for natur og dyreliv. Spesielt har interessen for rovdyr og rovfugler vært stor. Det er noe mystisk og samtidig mektig ved disse skapningene. At jeg skulle få muligheten til å få oppleve disse rovfuglene på nært hold var vel egentlig en ganske så fjern tanke i utgangspunktet. Snarere ikke- eksisterende. Vel og merke før jeg kom i kontakt med Arnt Ove Jøsang ved Stavanger Foto.

Etter å ha blitt ”introdusert” for et par lokale hønsehauker på nært hold i 2008, var det gjort. Spenningen og opplevelsen av å få oppleve disse rovfuglene var nok til å bli ”hektet” på denne form for fotografering. Når jeg så fikk muligheten til å få oppleve Kongeørn på samme måte, var jeg ikke vanskelig å spørre.

Kongeørn. Foto Frode Håland

Planen var satt. 02.02.09 skulle det skje. Sammen med Asbjørn Vigane skulle jeg oppsøke kongeørnens rike et sted i Rogaland.

Ryggsekken var pakket: sovepose, ekstra sett med klær, mat og drikke, fotoutstyr og lykt. Ja, du leste rett, lykt. Instruksjonen fra Arnt Ove var klar: opp til skjulet før det ble lyst og returen skulle skje i mørket den også. Dette for å ikke skremme rovfuglene.

Vanligvis vil det for et utpreget B- menneske som meg være forholdsvis problematisk å stå opp tidlig etter en natt med få timer søvn. For en kan trygt si at jeg sov ytterst dårlig denne natten. Denne morgenen var dog et unntak. Vanvittig trøtt, men full av adrenalin kom jeg meg ut av sengen. Tidlig!

Etter en god kjøretur var vi fremme. Kaldt og mørkt var det, men det stanset ikke to svært motiverte amatørfotografer. Asbjørn hadde gått løypen ved en tidligere anledning, så han ledet an. En god gåtur og vi var endelig fremme ved skjulet som vi hadde fått låne av Stig Frode Olsen og Thor Jan Salte.

”Mat” ble plassert ut og fotoutstyret ble montert på plass i skjulet noen få meter unna, i god tid før lysets frembrudd.

Etter at vi begge hadde fått skiftet til tørre klær og var kommet oss opp i hver vår sovepose, var vi klar. Rådet fra Arnt Ove var å vente med å fotografere til rovfuglen hadde begynt å spise. Vi ble enige om at dette var strategien å følge. Den hadde jo vist seg å fungere glimrende med hønsehauken.

Spente satt vi og speidet ved hver vår lille åpning etter tegn på rovfugl. Tenk om vi skulle være så heldig at det skulle dukke opp kongeørn?

Plutselig ble vi oppmerksom på en STOR rovfugl som satt på en stein ca. 50 meter ifra skjulet. Klokken var rundt kl 0900, og det var ikke optimale lysforhold enda. Klisjeen om at spenningen var til å ta og føle på passer godt i denne sammenheng. Vel vitende om hvordan vi burde forholde oss, måtte vi nøye oss med kun å se på rovfuglen. Fotoutstyret lot vi stå urørt. Tro meg, det var vanskelig å la være å ta bilder!

Heldigvis ga tålmodigheten resultat. Kun noen få meter fra oss, ved det utlagte åtet, landet det en stor rovfugl. Etter å ha finlest den utmerkede boken til Stig Frode Olsen, ”Rovfugler og Ugler i Nord- Europa” forut for turen, var vi ikke i tvil. Det var en kongeørn som satt foran oss!

Pulsen steg enda et hakk og pekefingeren begynte å lengte etter utløseren. Var kongeørnen trygg nok, eller ville den fly avgårde uten å spise?! Vi MÅTTE vente…..

Joda, kongeørnen begynte å spise og vi ble fort enige om at fotoforbudet nå var opphevet. Først forsiktig med noen få enkeltbilder, deretter var det fritt frem. Rovfuglen reagerte ikke på lyden fra kamerahusene våre.

Første rovfuglen var tydeligvis klar over at det var konkurrenter i luften. Den brettet etterhvert vingene over åtet i et forsøk på å skjule det. En fasinerende opptreden. At kongeørnen er en forsiktig rovfugl er det ingen tvil om. Den så seg rundt nærmest etter hvert eneste inntak av mat.

Kongeørn 2. Foto Frode Håland

Denne dagen hadde vi kongeørn nede på åtet ved fem anledninger. Lysforholdene ble bare bedre og bedre utover dagen. Det kunne ikke blitt bedre.

Jeg husker ikke nøyaktig antall bilder som ble tatt denne dagen, men som det ofte er med ”førstegangsreisende” ble det tatt en stor mengde bilder. Flere hundre pr. person.

For de som lurer; ja, tiden gikk svært fort denne dagen.

Kongeørn 3. Foto Frode Håland

Noen vil kanskje spørre seg hva som får to voksne mennesker til å stå grytidlig opp og sitte i et skjul fra tidlig morgen til sent ettermiddag, bare for å få sett/ta bilde av en rovfugl. Vel vitende om at en kan risikere at ingen rovfugl vil dukke opp. Vel, til det er det bare en ting å si: det må oppleves for å forstå det! Om det var verdt innsatsen? Ubetinget JA!

Siden den gang har det blitt noen turer til på fjellet. Alltid utstyrt med digitalt speilrefleks og teleobjektiv. Majoriteten av bildene jeg har tatt er tatt med Nikon D700 og AF- S 300 2.8. Utstyr som jeg forøvrig er svært tilfreds med.

Det er ikke bare størrelsen som gjør kongeørnen spesiell i mine øyne. Måten den seiler på vinden mellom fjelltoppene, majestetisk. Følelsen av at man er på besøk i kongeørnens rike slår en med en gang. Man blir ydmyk i en slik setting. For en fantastisk skapning!

Kongeørn 4. Foto Frode Håland

Hver gang jeg ser på bildene gjenopplever jeg øyeblikkene. Vel vitende om at det ikke finnes for mange av disse flotte fuglene og at det er ytterst viktig å vise hensyn. Jeg er takknemlig for å ha fått muligheten til å bli bedre ”kjent” med denne fantastiske skapningen.

For andre likesinnede, sjekk ut nettsiden til fotografen Stig Frode Olsen: www.raptorphoto.com.

Prosjekt Hubro

Når lykken er bedre enn forstanden er vel den mest passende beskrivelsen på dette prosjektet.

sint hubro

Jeg og Svein Bjørnar Skjæveland hadde som mål å fotografere havørn på nært hold, men etter et års foring med utlagt åte hadde vi fremdeles ikke sett noen havørn utfor kamuflasjebua. Utlagt åte ble spist opp i løpet av et par døgn så det var ingen tvil om at rovfuglene var på plass, men lange dager i kamuflasjebua uten å se tegn til liv på utsiden gjorde oss mistenksomme.

Det var på tide å finne ut av hva som foregikk når vi ikke satt på vakt. Vi laget hull i kamuflasjeveggen og et Nikon 77mm filter ble limt fast med silikon. Nå var det mulig å sette opp kamera trygt og tørt inni kamuflasjebua og samtidig montere en solblender i filtergjengene på utsiden slik at glasset fikk litt bekyttelse for vær og vind.

Trinn to ble å rigge et Nikon D200 med Nikkor 80-200/2,8 og bruke et batterigrep på kameraet for å doble strømkapasiteten. Dette kameraet gav oss to viktige muligheter, innebygd tidsintervall-funksjon og automatisk isojustering som gjorde at vi kunne sette blender 2,8 og la kamera justere isoverdier ettersom lysforholdene endret seg. Med intervaller på 20 minutter mellom hvert bilde hadde vi mulighet til å ta bilder dag og natt i tre fire døgn før det var tomt for strøm.  Iso 200 på dagen og opptil 3200 iso om natten gav muligheter til å se hva som foregikk selv i en mørk vinternatt.  – Og det gikk ikke lenge før vi fant ut at det var hubroen som var på besøk i de mørkeste timene. Problemet var bare at lukkertider på et par sekunder selv på 3200 ISO ikke gav håp om særlig bra bilder.

Vi bestemte oss for å fortsette prosjektet hele høsten, vinteren og våren for så å få mulighet til å fotografere hubro i de lyseste sommernettene. Fra Stavanger til “hubroland” og tilbake tar det ca 4 timer så det ble et drøyt prosjekt å legge ut åte en gang pr. uke i 8 måneder…….. Det kjennes derfor ekstra godt når man nå lykkes og har et par med hubroer innom åteplassen hver natt. Ekstra stor ble opplevelsen da vi hadde hannen 8 meter fra kamuflasjen mens den ropte for å markere sitt revir.

I natt er det Bjørn og Andreas fra Stavanger foto som skal ha nattevakt i Hubroland.  «Du skal ikkje sove bort sumarnatta…»

Her er et lite utvalg med bilder fra de siste 3 ukene. Fotografer er Asbjørn Vigane, Svein Bjørnar Skjæveland, Arnt Ove Jøsang, Roy Mangersnes og Ole Jørgen Liodden

Her finner du nettsiden til Roy Mangersnes www.wildphoto.no

Her finner du nettsiden til Ole Jørgen Liodden www.naturfokus.no

Ny bok: Kjør

Kjør - a haven for birds and seals

Roy Mangersnes og Gunnar Henriksen har i juni 2009 gitt ut boken «Kjør – Et fristed for fugl og sel». Boken er en 160 siders guide til det fantastiske dyrelivet og naturen rundt Kjør-reservatet utenfor Sola i Rogaland. Gunnar Henriksen har spesialisert seg på seler og har jobbet med bestanden på Kjør de siste 12 årene. Tekstene hans er fascinerende med masse fakta om den natur- og kulturhistoriske arven fra disse isolerte øyene. Bildene er alle tatt i løpet av de tre siste årene gjennom både vinter og sommer, på og rundt naturreservatet. Størrelsen på boka er 27×21 cm og den er printet på ekslusivt papir. Layouten er lys med spesiell fokus på bildene.

Kjør - a heaven for birds and seals

Boken er tospråklig med både norsk og engelsk tekst. Prisen er 298 NOK, og den er på lager i butikken hos Stavanger foto. Se også nettsidene til Roy Mangersnes, Wildphoto.no for mer informasjon og bilder.

Kjør - a haven for birds and seals

Nils Berven-Hanssen

web_nils_441738
«Om du fryser så skal jeg love deg at det gjør du ikke lenger når en av rovfuglene lander 4-10 meter framfor 300 millimeteren. Det er som om du ser rett inn i tankene til Hønsehauken. Det er noe av det råeste som fins!»

Nils Berven-Hanssen vokste opp med farens interesse for foto og hans turer i naturen. Nils sin interesse for fotografering ble ytterligere styrket da faren kjøpte et lite billig kamera og fikk frem bilder i en kvalitet som nok ikke egner seg til publisering. I mørkerommet kom de merkeligste fasonger til syne.

Faren dro både Nils og resten av familien med seg på modellfotografering, og det var i mange tilfeller Nils og brødrene som var modeller. Faren hadde også stor glede av å levere bilder til «Bondevennen», et tidsskift for bønder. Her ble det tatt bilder av jæren og bøndenes kamp mot stein og hav. «Er det rart jeg liker jæren og dens utrolig utfordrende lys og landskap?» sier Nils.

Av utdannelse er Nils Setter/Typograf, og har i sitt tidligere virke hatt stor glede av sin interesse for foto, noe som gjorde at han tok utfordringen og ble bildeansvarlig i et av Stavangers kjente setterier. Han utdannet seg også til scanneroperatør, og fikk innpass i en verden av bilder fra både nåtid og fortid. At han har vært bilderedaktør for noen bokutgivelser gav innblikk i kunstnernes dilemma når det gjelder scanning, og digital bildebehandling før trykk.

Nils’ store naturinteresse førte ham på lange turer i Rogaland Jeger og fiskerforening sine jaktområder med våpen på jakt etter bytte. Selvfølgelig var kamera med stort sett hele tiden. Etter noen år la han igjen våpenet, og fortsatte jakten etter naturens herligheter og detaljer kun med kamera. Dette var vel så spennende og utfordrende. Så lenge en hadde nok filmruller med seg…

Natur, bilder og fotografering er hans store lidenskap som han utøver sammen med gode fotovenner. Nils sitter også som formann i Biofotos lokal lag. Fotogleden står i høysetet, og om den digitale teknologien spiller på lag så er det helt greit.

I de senere år har Nils lagt mye vekt på å fotografere rovfugl, noe som krever nitidige forberedelser om en skal lykkes. Han understreker at dette kunne han ikke gjort uten en kjempegod fotovenn, fantastisk kontakt med fotobutikken, og ikke minst en kone med tålmodighet som hentet ut av en annen verden. Det er ikke få helger og ukedager at hun har sittet å ventet på Nils mens han sitter i kamuflasjen og fryser. Når han da kommer hjem med byttet i form av bilder viser hun stor interesse for hans hobby, så æres den som æres skal sier han.

At naturfoto tar mye tid er hevet over en hver tvil, og utfordringene står i kø daglig. Det å få Hønsehauk, Myrhauk, Sivhauk, Tårnfalk, Musvåk og andre rovfulger i kikkerten gir en helt spesiell følelse, og en blir liksom ikke lei det. En bare må ut en tur som fort tar hele dagen. For Nils vet at belønningen kommer: «Om du fryser så skal jeg love deg at det gjør du ikke lenger når en av rovfuglene lander 4-10 meter framfor 300 millimeteren. Det er som om du ser rett inn i tankene til Hønsehauken. Det er noe av det råeste som fins!»

Se flere bilder tatt av Nils på hans side på FOTO.NO.